Articles: St.Thomas, So What (Propaganda - August 31st 2001)

St. Thomas - So What, Oslo, Norway - 08/30/01

St.Thomas har fått mye oppmerksomhet for sin plate "I Am Coming Home". I går kom han til et utsolgt So What for å spille for et forventningsfullt publikum. Og det ble en konsert med falsk fiolin, allsang og engasjerte musikere.

Det er sjarmerende å se og høre St.Thomas og hans med musikanter. De står sammen og oser av spilleglede og mot. Og de gir alt fra første akkord, og bare det er jo verdt inngangsbilletten.

Konserten åpnet fengende med "Goodbye Emily Lang" før vi fikk "Take a Dance With Me" og "The Cool Song". Dermed var de tre første låtene på "I Am Coming Home" unnagjort, før bandet tok det helt ned med "Strangers Out of Blue". Å spille slike rolige låter for et pratsomt norsk publikum er en utfordring for alle og enhver, men St.Thomas virket opplagt og fornøyd.

Og det hadde han jo god grunn til for stemningen var god, lyden bra og folk glade, selv om enkelte ikke maktet å holde kjeft under en eneste låt. I tillegg til en glimrende konsert av St.Thomas fikk jeg også mye unødvendig informasjon fra de snakkesalige tilhørende om mannfolk som ikke ringer, gamle bekjente som fortsatt spiller i musikkorps og studenter som nettopp har fått studielånet osv. Men det virket ikke som om musikerne på scenen brydde seg nevneverdig om kaklingen rundt omkring. Jeg har i hvert fall aldri vært på en konsert før hvor publikum så ofte ber hverandre om å "holde kjeft". Og dette var ikke noen gjennomgående mentalitet bare for de rolige låtene.

Uansett. Konserten i går måtte starte klokken 22.30 på grunn av deadline til "de store" avisene. St.Thomas syntes det var hyggelig å ha pressen til stede på sin releasekonsert, men var samtidig redd tabloidavisenes ubarmhjertighet. "Ikke Aftenposten, de er våre venner, så der får vi sikker en femmer i morgen", kunngjorde St.Thomas med et snev av ironi før han dro i gang radiohiten "Cornerman". Fremførelsen av "Cornerman" skapte jubel, men var ikke fremført med samme sårbarhet i stemmen til St.Thomas, som vi er blitt så fascinert av. Dermed avslørte han også mangel på virkelig sangstemme. Men det har overhodet ikke noen betydning for potensialet i låtmatrialet hans eller for oppslutningen blant potensielle lyttere.

Avslutningsvis holdt bandet fortsatt tempo og støynivået på et relativt rolig nivå, men låtene er så gode i seg selv at det aldri ble kjedelig. Og så lenge det er samhold og glede blant de som står på scenen er det vanskelig å ikke like det man ser og hører.

I sine fem ekstranummer skaper bandet en følelse av å være på cowboyfestival med boots. Det danses, hoppes og ropes og hadde jeg ikke visst jeg var midt i Oslo sentrum, kunne jeg like gjerne vært på en eller annen bygdefest et eller annet sted i landet. For med St.Thomas får du inntrykk av å være med på noe enkelt og kollektivt, og siden jeg er fra bydga selv er jeg takknemlig for det.

OLE IVAR STORØ - (rates the concert seven out of ten).



Back to articles or to main page.