Articles: På hjernen (Oslopuls - January 9th 2002)

- Melodiene kommer bare til meg hver gang jeg setter meg ned med gitaren, sier St. Thomas, som ønsker at du skal få sangene hans på hjernen.

I fjor høst ga oslogutten med døpenavn Thomas Hansen ut platen "Mysterious Walks", i august kommer et nytt album. Hans nye EP, "The Cornerman", fikk karakteren 5 av Aftenposten Aftens anmelder i forrige uke, og tittellåten kan du høre når som helst på NRK Petre.

St. Thomas skal bruke sommeren på en imponerende rekke festivaljobber: Roskilde i Danmark, Quart i Kristiansand, Emmaboda i Sverige og Popkomm i Tyskland.

Spilt inn på soverommet
St. Thomas har kalt musikken sin "sær", men enten du velger å kalle det visepop eller skranglerock, er melodiene hans Neil Young-vakre og Lene Marlin-fengende. Ikke mye sært, det?

- Førsteplaten min ble spilt inn på soverommet, så det er nok først og fremst lydbildet som er sært, i hvert fall for dem som ikke er vant til slik musikk. Det høres litt skakt ut, som om det skal falle fra hverandre hvert øyeblikk.

- Passer det på utendørsfestivaler?

- Ja, men det blir jo med band. Vi øver nå. Det blir litt rocka, men en del rolig også; musikk som det passer å sitte i gresset og lytte til.

St. Thomas har satt sammen et fast band som skal spille med ham i sommer og på norgesturnéen i september.

På sensommeren utgir St. Thomas platen "I'm Coming Home". Han henviser til Neil Young-platen "Harvest".

- Vi bruker gode, gamle 8-spors fete lydbånd. Det blir det behagelig og gammeldags lyd av.

Solokarrière
Flere av sangene på den kommende platen, og de to første sangene på "Cornerman e.p.", er opprinnelig skrevet for St. Thomas' tidligere band, Emily Lang. De ble oppløst etter konserten på Øya-festivalen i fjor. Siden den gang har St. Thomas konsentrert seg om solokarrièren - alltid på jakt etter de gode melodiene.

- Melodier er det første jeg lytter etter når jeg hører musikk, og mine egne melodier må naturligvis være bra. Målet er at folk skal få dem på hjernen. Hvis en sang ikke har bra melodi, er det bare å kaste den med en gang.

- Jeg tenker ikke, melodiene kommer bare til meg hver gang jeg setter meg ned med gitaren. Det er lett, nesten for lett, sier St. Thomas. Sånn bør det også være, mener han.

St. Thomas forteller at han tidligere kastet opp av nervøsitet når han skulle gi konserter. Samtidig er noe av det beste han vet å bli jublet og klappet for på scenen.

- Jeg er ganske sjenert, så det er ganske tøft å gå opp og spille sine egne sanger. Men nå, med litt mer erfaring, og et par øl innabords, går det bedre, sier St. Thomas.

MATTI RIESTO, NTB.



Back to articles or to main page.