Articles: St. Thomas opå haugen (Dagsavisen - March 21st 2003)

Bertine Zetlitz, Gatas Parlament, Kaizers Orchestra, Röyksopp - det virker som om samtlige norske artister har skjønt at det er lurt å lage musikkvideo. Men har det noen direkte betydning for platekjøperne? Dagsavisen ble med St. Thomas på videoinnspilling.

- Jeg tror talentet mitt er at jeg har god nese for hva som faktisk funker. Det kommer nesten overraskende lett, av og til tenker jeg at det nesten er for enkelt til å være sant, at man gjør disse tingene og tjener penger på det, sier St. Thomas, som også gjør video på «enkelt» vis.

Det er sen morgen og området mellom St. Hanshaugen og Frogner blir frekventert av turgåere i kostbart fottøy, som manøvrerer seg forbi restene av metertykke issvuller og hundemøkk. Det er mildt, lett skydekke og definitivt solbrillevær. Det er en perfekt dag for Dogme.

FINSTANSEN
I leiligheten Thomas Hansen deler med samboeren, hersker fred og fordragelighet, det bys på te mens vi venter på at alle aktørene skal dukke opp. Hovedpersonen, samt hans skjeggete trommis Bosse, har trukket i finstasen, dresser de har fått som betaling fra Norsk Filmstudio. Humøret og formen er upåklagelig, og antrekkene står perfekt til den mørke leiligheten. Kvelden før har gått med til lytting på Bjølsen Valsemølle, som verten er stor fan av og planlegger å spille en hyllestkonsert for kanskje rundt sankthanstider. Men nå skal det skytes video og det i ekte dogme-stil.

Regissør Ola Brattås - med vekttall fra London International Film School - er lutter smil og uanstrengthet med et kamera under armen. Han forteller om ideen, om video som imageverktøy og om viktigheten av godt samarbeide under innspilling. Ola regisserte St. Thomas-sangene «Cornerman» og «Take A Dance With Me», og nå skal det lages musikkvideo med dogme som utgangspunkt. Det vil si «naturlig» film etter Lars von Trier-prinsippet, med innlagt middagsbesøk hos bestemor.

STOL PÅ REGISSØREN
- Musikkvideo er et godt leketøy. Et sted der regissøren kan frigjøre seg fra konvensjonene forbundet med for eksempel fiksjon. Målsetningen er å unngå klisjeene og en ren billedgjøring av teksten i låta, som er fy for meg. Mitt mantra er at lyd og bilde gjensidig skal utfylle hverandre uten å være identisk. Det er viktig å trekke inn artistene, som ofte har sterke meninger om hvordan de vil det skal se ut, og bedre innsikt i subkulturene de representerer, sier han.

- Med Thomas kom jeg i utgangspunktet opp med et forslag han ikke likte, men vi hadde sett dokumentaren om ham som ble vist på NRK Lydverket, og han tente på ideen om å gjøre noe lignende. Den optimale artisten har mange ideer, men må stole på regissøren.
- Jeg er ikke veldig kritisk når det gjelder tekstene, innrømmer Thomas.
- Det første som kommer ut er ofte det beste. Jeg tror talentet mitt er at jeg har god nese for hva som faktisk funker. Det kommer nesten overraskende lett, av og til tenker jeg at det nesten er for enkelt til å være sant, at man gjør disse tingene og tjener penger på det. Musikken skyldes mye tilfeldighetenes gang, etter å ha prøvd meg som dikter og blitt refusert hos samtlige forlag, kjøpte jeg en gitar. Man har jo et ønske om sin egen lille hylle i platebutikkene, sier han fornøyd.
- På spørsmålet om hvor viktig musikkvideo er for en regissør, vil jeg si at hype-faktoren ved en video er avgjørende. Mens kortfilm lages for festivalpublikummet, når videoer i beste fall fram til mange. Men direkte kredgivende er det ikke nødvendigvis. Musikkvideoer blir ikke prioritert og er ganske ubetydelige i den store sammenhengen, understreker han.
- Og for regissøren er det ingen penger å hente direkte. Vi opplever ofte en ganske harry innstilling i platebransjen, som investerer minimalt i video, men casher inn i begge ender. For oss handler det imidlertid om å pønske ut en god idé med utgangspunkt i et ofte lavt budsjett. Viktig er det også at den ikke ender opp som et rent produkt, man må være ærlig, og budskapet må tre tydelig fram. Du kommer ikke så langt med image alene.

LUN OG HYGGELIG
Regissør Ola beskriver Thomas' musikk og image som lunt og hyggelig, der tekstene er inkluderende og veldig «kos», så dette er noe han vil ha med i videoen. Og Thomas er i godlune.

- Videoene mine har gjort at jeg har fått et helt nytt publikum, som etter å ha sett videoen på Svisj, den med dyrene, jenter på seksten og sånn, sendte inn spørsmål, ler han.
- I forbindelse med den nye skiva «Hey Harmony» har vi også vært i London og spilt inn en musikkvideo til låta «New Appartement», der vi lå sidelengs på gulvet og gjorde rare bevegelser så det så ut som vi svevde. Jeg tror den blir morsom og vil slå spesielt an blant de yngre.
Han viser stolt fram den nye skiva, med DVD der du får med tre videoer på kjøpet. Førsteopplaget på anstendige 15.000 er allerede i ferd med å selges ut. Om det har noe med videoene å gjøre, er han usikker på. Nå er det alvor. Kamera går.
- Kom inn døra der og si fra til Bosse at dere skal gå, sier regissøren. Thomas gjør nøyaktig som han blir bedt om, det rettes på slips og replikkene framføres prikkfritt. Det hele tar ca. fem sekunder og alle er fornøyd.

BITTER OG BERLIN
Så bærer det ut i gatene, i blomsterbutikken (man har da med seg en liten gave når man skal på formiddagsvisitt hos besteforeldrene), og nedover Bislett, til en café der de andre bandmedlemmene venter.
Det siste året har hatt et visst berg- og dalbane-preg, og Thomas forteller om hvor deilig det var å legge alt bak seg i Norge, og i stedet flytte til Berlin, skrive låter og turnere.
- Det har vært noen oppturer og nedturer det siste året, for eksempel da vi spilte for åtte betalende i Vordingborg, Danmark, på et sted som tok ca. 1.300 personer. En av de oppmøtte, en legestudent påsto at jeg sang litt som Morten Harket, så da var det ikke helt bortkasta.
- Men er du egentlig bitter?
- Du kan si prosjektet mitt er å kvitte meg med bitterhet og å takle den, og livet.
Selskapet pådrar seg ikke lite oppmerksomhet underveis, og fotografen og regissøren snakker om hvor heldige de har vært med været. Thomas snakker om fotball («trente masse, men kunne maks ha kjempa meg opp i 1. divisjon»). Alt blir festet til tape, og etter rigide dogme-regler er innspillingen fri for styling, uekte lys og polert lyd. Den planlagte bussen har gått for lengst, men man tar bare den neste. Så går de dresskledde herrene for å finne bussen som skal frakte dem hjem til bestemors hus. På menyen står kaffe og kaker. Våren kan trygt komme.

CATHRINE NYSÆTHER.



Back to articles or to main page.