Articles: Lykken smiler til St. Thomas (Dagbladet - April 30th 2002)

Thomas Hansen er full av energi. Forelskelse, gode anmeldelser og en vellykket turné gir et løft. Han har allerede et nytt album klart i hodet. 7. mai spiller han i Royal Albert Hall i London.

Det er vår i lufta, mange er rammet av Amors vårreingjorte piler. Thomas Hansen (26), fra Furuset i Oslo, er hardt angrepet.

- Jeg er en lykkelig mann nå. Hun heter Ilse, 22 år, fra Nederland, veldig søt, bor i London, og det var der jeg møtte henne, sier Thomas, og ansiktet sprekker opp i et smil. Rødmer han ikke også?

- Dette høres koselig ut! Forelsket?

- Ja. Det var konsert i London. Publikum valgte låtene ved å trekke lapper fra en hatt. Jeg hadde sett henne fra scenen. Hun sto og lente seg inntil veggen. Jeg fikk henne til å trekke en lapp. Etter konserten så jeg henne igjen, og sa «Hei! Du trakk jo en lapp!», og strøk henne over kinnet... Det var det mykeste, fineste... sier St. Thomas. Dette sjekketrikset kan han sikkert ta patent på.

- Dette har jeg tro på. Det er rart, når man minst venter det, så skjer det. Det føles veldig riktig, og det er deilig å ikke ha betenkeligheter. Det er som i et eventyr.

Ilse har vært med på en del av turneen, og det er ikke bare Thomas som synes det har vært fint.

- Lambchop synes også det er hyggelig. Turneer har lett for å bli ganske mannstunge.

Presse på folk
- Med ganske få ord, hvem er St. Thomas?

- Jeg pleier å si at jeg er Thomas Hansen, 26, fra Oslo, prosjektet mitt er St. Thomas og venner. Og min oppgave er å presse musikken min på folk. Ikke bare musikken, forresten, det er like mye et møte med personen Thomas. Jeg liker best å kommunisere på engelsk, så det blir litt rart når jeg snakker med publikum på norsk. Særlig når folk forventer en litt trist fyr med kassegitar, som går igjen uten å ha gjort annet enn å spille sangene sine.

- Hvordan har du blitt den du er?

- Jeg var han som alltid sto bakerst i mengden, hadde sterke meninger og lyst til å si noe, men torde ikke. Det ligger enorm frustrasjon og utrolig bitterhet bak. Nå ser man resultatet. Gøy å gjøre mine ting foran flere hundre og få respons. Kompiser som så meg på Rockefeller, trodde ikke sine egne øyne.

Anerkjennelse
Helt til 17- 18-årsalderen skulle han bli fotballproff.

- Men jeg følte ikke at jeg fikk den anerkjennelsen jeg fortjente som fotballspiller. Drivkraften er å få anerkjennelse for det jeg gjør, enten det er som fotballspiller eller musiker.

- Du var en habil Skeid-junior?

- Ja, sammen med Freddy dos Santos og Morten Berre... Det er bare spissene som får oppmerksomhet. Jeg var en røff midtbanespiller. De kalte meg «Vinnie», etter Vinnie Jones.

- Likevel valgte du musikken?

- Fordi jeg fikk troen på at jeg kunne lage bra melodier. Inspirert av amerikanske undergrunnsartister lagde jeg demoer og sendte dem rundt. En av dem fikk Claes på So What!. Jeg ble så stolt da jeg fikk svar: «Takk for fet skive! Bor du i Oslo? Spiller du live?». To uker etter var det konsert på So What!. Det var i januar 2000. Det var da ting begynte å skje.

Han gjør ikke ting for moro, og tilskriver det behovet for å bli sett og godtatt.

- Oppmerksomhetsbehovet er stort, samtidig er det problematisk å takle skuffelser. Kritikk er dødsens alvor. Vi har fått altfor mye omtale i forhold til salget. 8000 skiver, likevel var det ei tid jeg kunne lese om meg sjøl daglig. Journalistspirer i lokalaviser stilte kjipe spørsmål, skulle ta meg.

- Ydmykhet er vel ikke det sterkeste kortet de har på handa, da! Det har gått inn på deg?

- Ting treffer meg i hjertet. Har hatt lett for å gråte siden jeg var liten. Jeg gråt da jeg som sjuåring hørte Elvis. Det har vært veldig fint for meg å turnere med Lambchop. De har lært meg å ta én dag av gangen og sette søkelyset på det jeg sjøl skal gjøre. Vi har lagt faste rutiner. Lydsjekk, middag, hvile, konsert. Tidligere var hver konsert en fest. Nå har jeg en langsiktig målsetting. Gjør man alt rett, når man dit man vil. Målsettingen er å fortsette med dette og leve bra av det.

Nytt album i januar
Thomas er full av energi. Forelskelse, gode anmeldelser og en vellykket turné gir et løft. Og han har allerede et nytt album klart i hodet.

- Studio i Nashville i oktober med Mark Nevers fra Lambchop som produsent. Kommer ut i januar.

- Men først, Royal Albert Hall... Det blir historisk?

- Vi tar en dag av gangen! Det er en spillejobb som alle andre. Men når det er over, skal jeg nyte det. På forhånd, helst ikke. Jeg ville bare blitt enda mer nervøs, slutter Thomas Hansen.

SIW GRINDAKER.



Back to articles or to main page.