Articles: St.Thomas - gutten uten glitter (Aftenposten - March 14th 2003)

St. Thomas vet han har laget en bra plate. Nå håper han publikum synes det samme.

Bedre nå. For halvannen måned siden viste NRK en dokumentarfilm om St. Thomas' Englands-turne i fjor. En film som viste en artist i karriere-utvikling, men som kanskje ikke levde slik han burde. Med utskjelling av arrangører og med mye drikking.

Det er mye bedre nå, og i bunn og grunn, og til tross for listeplasseringer, playlisting på MTV, eller A-listing på radiostasjonene, så er vel St. Thomas, eller Thomas Hansen som han egentlig heter, noe av det nærmeste man kommer en slags antistjerne. Eller hva?

- Det er ikke mye glitter og stas og imagepakker og sånt, nei, smiler St. Thomas. Men mange av de klassiske stjernene i det musikklandskapet jeg beveger meg i, hører heller ikke hjemme i glitterverdenen. Ta John Fogerty for eksempel. Han var en helt vanlig fyr, som aldri gjorde noen skandaler.

- For egen del må jeg vel si det har vært litt rusk i maskineriet sånn sett, legger han forsiktig til.

Drahjelp
Etter den positive albumdebuten i 2001, ble 2002 et år fylt med konserter (over 100 utenfor Norge) og reising. Han var blant annet på syv ukers Europa-turné med Lambchop. Tre av medlemmene i Lambchop var også med da St. Thomas i oktober dro til Nashville for å spille inn den nye platen. Ikke minst Mark Nevers, som også har vært produsent for «Hey Harmony».

- Han er mer en spiller enn en produsent, mener St. Thomas, og tillegger Nevers mye av æren for mange fine detaljer i lydbildet.

De 12 låtene (pluss en gjemt låt) på platen er alle skrevet av St. Thomas. Men under innspillingen ble det også tapet et par coverlåter, blant annet Creedence' «Who'll Stop The Rain».

- Jeg var veldig fornøyd med den. Men plateselskapet ville ikke. Den forsvinner aldri fra kontoret vårt, sa de. Jeg tror ikke de liker Creedence, sier St. Thomas med et smil.

Creedence-fan
Han har alltid vært Creedence-fan. Det var det bandet han hørte mest på som liten. Han følte seg høyt oppe da han spilte inn «Who'll Stop The Rain».

- Jeg husker jeg tenkte: hadde faren min sett meg nå hadde han vært stolt.

Men er det artister han føler slektskap med?

St. Thomas tygger lenge på svaret, før han sier: - Jeg har vel tro på at de artistene man hører på først, også er de som setter dypest spor. Og der har jeg jo Creedence, Bob Dylan og Elvis. Neil Young kom først litt senere, sier St. Thomas, som også trekker frem Bjølsen Valsemølle som en inspirasjonskilde.

Tidløs pop
St. Thomas' musikk har fått mange merkelapper. Hva mener han selv?

- Vanskelig. Jeg skriver jo tidløs popmusikk. Jeg bare tar frem gitaren, slår noen enkle akkorder og legger melodi oppå. Slik de alltid har gjort det. Det er en enkel form for låtskriving. Men klart: du hører elementer av amerikansk køntri.

- Er den stadige fokuseringen på din privatperson slitsom?

- Veldig opp og ned. Det var voldsom fokus for et par måneder siden. Da taklet jeg det svært bra, og hadde masse overskudd, synes jeg. Men jeg merker at jeg ikke alltid er i form til å blottlegge privatlivet.

- Mange artister setter opp en vegg mellom privatlivet og den artistiske delen. Du har ingen slik vegg?

- Nei, jeg har egentlig ikke noe skille. Det krever mye. Jeg gir veldig, veldig mye av meg selv. Det man ser på scenen er 100 prosent ekte. Det finnes ikke noe jeg kan gå og gjemme meg bak, sier St. Thomas. Den nye platen hans kommer ut i Norge 17. mars, i resten av Europa 28. april.

KNUT UTLER.



Back to articles or to main page.